Meningen med livet

Noe av det beste som har skjedd Oslo i det siste, er at noen av de lokale bibliotekene har blitt meråpent-biblioteker. Det betyr at du kan oppgradere lånekortet ditt, og så får du lov til å låse deg inn på biblioteket når du vil mellom 07 og 23, selv utenfor de tidene biblioteket er bemannet. Jeg har ofte gått på biblioteket etter den ordinære stengetiden, gjerne godt ut på kvelden. Da sitter det alltid en god håndfull mennesker der. Noen leser avisen, noen ei bok, noen bruker gratis Internett på sin egen eller bibliotekets PC, noen spiller sjakk. Da jeg var tolv-tretten var det å henge på biblioteket etter skoletid en greie. Og nå har det sannelig blitt det igjen! To tomler opp!

Plutselig ble det festivalsommer i år også. Først ble det Roskilde igjen (min tiende siden 2003!) På en måte er det akkurat det samme som det pleide å være. Jeg er litt mindre flink til å være oppe til soloppgang (eller litt mindre opptatt av å presse meg selv til det), og litt gladere i å ta livet med ro, men gjør det noe, da? Jeg fikk drukket lunken Tuborg og kald mojito, spilt Kubb og Besserwisser, sunget høyt og tissa på gjerdet. Roskilde i mitt hjerte! Og sannelig viser det seg ikke at jeg plutselig skal på Øya i år også... Og på Edinburgh Fringe! (Kort fortalt har jeg bursdag om sommeren og verdens beste ektemann.) Sommeren er den beste årstiden, helt uten konkurranse, og jeg trenger å bruke den for å lade opp til resten av året i Norge som jeg synes er for kaldt og mørkt. Nei, jeg lar meg ikke sjarmere av høstfarger som liksom skal være så fine. Hva er vel bedre, da, enn å sørge for å innta store mengder kultur sammen med fine folk? Jeg fant ikke noen spesielt